Måleverkstedet er utviklet som et støtteverktøy for å utvikle effektive team.
I personaløkonomiske beregninger er tommelfingerregelen at de mest effektive ansatte (4. kvartil) gir en nytte som er minst 2 ganger så høy som de minst effektive ansatte (1. kvartil).
For avanserte kunnskapsarbeidere er forholdstallet enda høyere (se Hunter Mabon: Arbetspsykologisk testning, Psykologiföreteget AB 2005).
Når vi ser på denne effekten i forhold til arbeidsoppgaver som krever teamarbeid og der teamet interagerer mye med kunder, er utslagene mellom effektive grupper (grupper som bl.a. utnytter talentet til den enkelte maksimalt) og mindre effektive grupper enda større.
Når vi ser på effekter av hele humansystemet (kunder og medarbeidere) er naturlig nok effektene mye større enn når vi ser separat på de enkelte delene. Det er realistisk å operere med et forholdstall på mellom 3 og 5 mellom optimaliserte team og ikke-optimaliserte team.
Det kan f.eks. bety at virksomheten får 3-5 ganger så høy nytte av hver lønnskrone i effektive og optimaliserte team (4. kvartil) sammenlignet med mindre effektive og ikke-optimaliserte grupper (1. kvartil). Gallup kobler effekten direkte til endringer i prosentvis overskudd og har beregnet koeffisienter mellom 1 og 5,2 som kan brukes til å beregne en avdelings relative bidrag til vekst i lønnsomhet. Gallups forskning er basert på 1979 profittsentra i 10 forskjellige bedrifter (se Flemming&Asplund: Human Sigma side 209).
Å bevege en gruppe fra en gjennomsnittsskår til en høy skår i 4.
kvartil krever etter vår erfaring gode forbedringstiltak i kjølvannet
av 2-4 målinger, m a o 1-2 år.
I Business IQ starter 4. kvartil (tilsvarer ca 0,75 standardavvik) på 24 poeng. 1. kvartil ligger under 20 poeng, 2. og 3. kvartil ligger mellom 20 og 24 poeng.
Tommelfingerregelen for de som kjenner Business IQ , er at grupper som skårer over 24 poeng bidrar med 3 ganger så mye økonomisk nytte (f.eks. målt som nytte pr lønnskrone) for virksomheten sammenlignet med grupper som skårer under 20 poeng.
Det som gjør Business IQ til et kraftfullt verktøy, er nettopp at det gjør det mulig å fange svært komplekse organisatoriske sammenhenger og prosesser i et enkelt tall. Mens regnskapssystemet fanger komplekse transaksjoner og setter de sammen til et enkelt tall, kan vi si at Business IQ stiller sammen komplekse relasjoner til et enkelt tall.
Ser vi på en virksomhet med mange 10-talls arbeidsgrupper er det mye å hente i form av økonomisk nytte å beregne Business IQ og arbeide systematisk med forbedringstiltak som gir effekt på Business IQ-skåren. Målet for en virksomhet vil være å
- øke gjennomsnittsskåren for Business IQ (4 indekser) fra ca 86 poeng (gjennomsnitt database startmåling) til minst 96 poeng (gjennomsnitt database etter 3 målinger)
- redusere spredningen mellom dårligste og beste arbeidsgruppe
- optimalisere dimensjonen samstemthet/retning (målt med indeksene identitet og kunnskap)
- optimalisere dimensjonen samspill/produktivitet (målt med indeksene energi og omdømme)
Ta kontakt med Egil Sandvik på telefon 91100020 for mer informasjon om Business IQ og den økonomiske effekten av optimaliserte team.
Mange
bruker HKI- og Business IQ-målinger som viktige verktøy i sine
forbedringsprosesser.