Humankapitalens Måleverksted og liknende verktøy gjør det kostnadseffektivt og svært enkelt for bedriften selv å gjennomføre humankapitalmålinger.
Men et lite varsko: Mange ansvarlige for medarbeidermålinger har selv ikke tilstrekkelig metodekunnskap til å gjennomføre denne type undersøkelser. Opplæring i metode er nødvendig, men tar tid. En sikker vei på kort sikt er å bygge metoden inn i verktøyet.
I Humankapitalens Måleverksted er god metodikk bygd inn i systemet. Datainnsamling, rapportering, tolkning og bruk av målingene må sees som en helhet. Dersom måling og foreskreven oppfølging skilles fra hverandre, svekkes målingenes relevans betydelig. Og etter hvert også troverdigheten.
Problemstillling
Måler spørsmålene og indeksene i Måleverkstedet det vi sier at de måler? Avbilder målingene virkeligheten? Gir utviklingsprosessene i tilknytning til målingene de effekter vi beskriver. Måler virkelig identitetsindeksen identitet? Øker sannsynligheten for implementering når identitets- og kunnskapsindeksene øker? Øker sannsynligheten for bedre resultater når energi- og omdømmeindeksene øker? Hva er relevansen og pålitligheten?
Troverdighet
Et regnskapssystem som inneholder alvorlige feil, eller en regnskapsavdeling som ikke har orden i sakene sine, mister raskt troverdighet. Tilsvarende gjelder for humankapitalmålinger. Inneholder målingene alvorlige feil og prosedyrer for opplegget ikke er holdbare ifølge eksperter på området, mister målingene sin troverdighet, og vil ikke kunne brukes lenger.
Å gjøre emosjoner og opplevelser om til tall
I Humankapitalens Måleverksted gjør vi emosjoner og opplevelser om til tall. Din og dine kollegers opplevelse av f.eks. hyppigheten av ros og anerkjennelse, blir gjort om til et tall på en skala fra en til fem der en er entydig nei og fem er entydig ja. Gir du f.eks. påstanden "Jeg har fått ros i løpet av siste uke" en 5-er, forutsetter vi at du opplever at du får hyppigere ros enn dersom du hadde gitt påstanden en 1-er. Vi forutsetter imidlertid ikke at du får fem ganger så hyppig ros når du gir enn 5-er sammenlignet med en 1-er. Ulike personer kan oppleve emosjonelle forhold svært forskjellig og naturlig nok sette ulike tallverdier på sine emosjoner.
Vitenskapsteori
Når vi måler og analyserer emosjoner og opplevelser med kvantitativ metode bruker vi et vitenskapsteoretisk tilnærming som går under navnet positivisme. Positivismen har en grunnsyn der virkeligheten er materiell og dermed observerbar. Virkeligheten kan studeres gjennom å redusere det studerte fenomenet till mindre deler. Disse deler kan studeres hver for seg. Kunnskapsinteressen i metoden er forklaring og forutsigelse av det studerte fenomen. Resultatet beskrives som harde data i form av tall.
I Humankapitalens Måleverkstedet sier vi at de "harde" tallene/målingen skal brukes til å synliggjøre emosjoner og relasjoner i en arbeidsgruppe slik at medarbeider og leder kan snakke sammen om emosjonelle og relasjonelle forhold på en god måte. Det er selvfølgelig fullt mulig å snakke sammen på en god måte uten tall. All erfaring tilsier at tall i en vanlig bedrift gir en langt bedre oppmerksomhet til et fenomen. Måles du på noe, er det vanskelig å ignorere det. Det du blir målt på, blir gjort.
Ha et realistisk for hold til tallene
Det er likevel viktig å ha et realistisk forhold til tallene. De måler ikke emosjoner og relasjoner med to desimalers nøyaktighet på arbeidsgruppenivå. I praktisk bruk på gruppenivå er skalaen tredelt angitt med fargene rødt, gult og grønt. Rødt er 1-ere, gult er 2-ere, 3-ere og 4-ere og grønt er 5-ere. Et stort gult felt indikerer at emosjoner og relasjoner svinger opp og ned fra dag til dag, fra måling til måling, uten at det skal tillegges for stor vekt. Forskjellen er kanskje ikke større enn mellom den halvtomme og den halvfulle flasken. Det er først når pendelen slår sterkt ut til enten en 1-er eller en 5-er, at emosjonene og relasjonene gjøres om til drivkrefter for eller motkrefter mot strategiimplementering og resultater.
Skalene må ikke gjøres mer fingraderte enn de er tiltenkt. Har en indeks økt fra 20 til 24 betyr det ikke at identiteten nå er 20% sterkere sett med arbeidsgruppens øyne. Den er sterkere, men ikke nødvendigvis 20%. Hvor mye sterkere, må tolkes av de som har svart på målingen. Kanskje opplever gruppen at de identifiserer seg dobbelt så sterkt med selskapet når skåren går fra 20-24? Tolkning av de som har svart på undersøkelsene i Humankapitalens Måleverksted er dermed sentralt for at målingen skal ha tilstrekkelig relevans på arbeidsgruppenivå.
Når vi vektlegger tolkning og forståelse som del av metoden, arbeider vi i henhold til en vitenskapsteoretisk tilnærming som går under navnet hermeneutikk (tolkningslære). Den hermeneutiske prosessen bygger på fire innbyrdes samspillende prosesser
- tolkning
- forståelse
- forforståelse
- forklaring
Når tallene fra en humankapitalmåling kommer på bordet, utfordres egen forforståelse. Forforståelsen koblet til tallene, gir opphav til den første tolkning som må nyanseres. Hele tiden pendler man mellom del og helhet, nærhet og distanse, forklaring og forståelse.
Gjennom dialog med leder og medarbeider forandres perspektivet gradvis og derigjennom forforståelsen. Snart er man klar til å legge frem forståelsen med de nye utgangspunkter som man har funnet. I hermeneutikken er fakta av kvalitativ natur og resultatet beskrives i ord.
Praktisk konsekvens av vitenskapsteoretiske vurderinger
Det kan rettes kritikk mot et måleverksted som legger til rette for å omdanne emosjoner og relasjoner - det man ofte karakteriserer som "ikke-lovmessige fenomen" - til tall og statistikk. Det kan også reises kritikk om at målingene ikke er nøyaktige nok fra et positivistisk ståsted:
- Få spørsmål i forhold til omfattende fenomen som identitet, energi, kunnskap og omdømme
- Rapportering av data i forhold til små utvalg (grupper)
- Måling i svært ulike type bedrifter og kulturer (situasjoner)
- Ikke validert måleinstrument i henhold til tradisjonell vitenskaplig metode
- De samme personer skal svare hyppig på spørsmålene, vanligvis 2-4 ganger pr år.
I Humanakapitalen Måleverksted har vi tilrettlagt for et opplegg der vi kombinerer og bygger bro mellom positivistiske og hermeneutiske metodetilnærminger.
Selve målingen gjennomføres etter en kvantitativ tilnærming med denne metodens ideal for validitet og reliabilitet (positivisme)
Analyse og oppfølging av undersøkelsen gjennomføres etter en kvalitativ tilnærming med denne metodens ideal for dialogbasert tolkning og språkutvikling (hermenuetikk).
Dette betyr at det er en avgjørende forutsetning at dataene tolkes og brukes av de som har svart på målingen i dialog og i en språkutviklende prosess for at Humankapitalens Måleverksted metodisk skal fungere.
Dialog og språkutvikling en del av målingen
Enkelte toppledergrupper tar seg ikke tid til en felles tolkning av en medarbeiderundersøkelse. De har kun satt av en time til å gjennomgå resultatene av undersøkelsen. Det har ikke vært tid til de tre timene som er nødvendig for en god dialog med utgangspunkt i undersøkelsen. De vil ha resultatene analysert og presentert av en ekstern konsulent/ekspert. Etter vår oppfatning er en slik fremgangsmåte lite faglig fundert. Eksperten kan være en viktig bidragsyter i tolkningen, men kan ikke i henhold til vårt metodesyn erstatte ledelsens ansvar for selv å bearbeide resultatene.