Det er noe som feiler Nina. Ingen vet hva. Ikke hun selv heller.
53 år gammel fikk hun diagnosen bipolar affektiv lidelse – type II.
Da hadde Nina i hele sitt voksne liv drevet med selvmedisinering for å døyve den uutholdelige smerten hun ofte følte, en smerte som ble verre og verre med årene og som nesten har tatt livet av henne mange ganger.
Hun var taus om sin lidelse. Hun skammet seg. Da hun ble uføretrygdet i en alder av 57 år skulle ingen få vite noe.
Etter selvmordsforsøk nr 6 erkjente Nina at hun er alvorlig syk og at sykdommen ikke er noe å skamme seg over.
Hun ba sin mann skrive en bok om henne og sykdommen og hvordan sykdommen påvirket forholdet til familie, venner, kollegaer og arbeidslivet.