Først må vi få orden på det vi har, før vi kan gjøre noe med det. Vi må få orden på tallene, før vi kan begynne å utvikle det som ligger bakom tallene. Vi må få oversikt over kompetansen, før vi kan begynne å utvikle den. Vi må få oversikt over sykefraværet, før vi kan begynne å redusere det.
Det er både vanlig og legitimt å tenke på denne måten. Det fremstår likevel som et problem dersom all oppmerksomhet og alle ressurser går til kartlegging av nåsituasjonen, fremfor å arbeide med utviklling. Det er ikke nødvendigvis slik at vi må ha full oversikt over en situasjon eller et område før vi kan gjøre noe med området.
Vi har f.eks. beskjeden oversikt over verdiskapingen i en virksomhet. Regnskapet synliggjør kanskje i høyden 20% av verdiskapingen det året den skjer. 80% er m a o usynlig. I en driftssituasjon fungerer dette ganske greit.
Kjører du bil, behøver du ikke vite alt som foregår i motoren, i understellet, i hjulene. Det holder med noen utvalgte indikatorer som hastighet, turtall, driftstemperatur, jfr. regnskap. Skal du konstruere en ny bil, eller forbedre bilen må du ha mer informasjon. Du må vite hva som foregår i motoren f.eks.
Skal du drive utviklingsarbeid i en organisasjon, kan vi tenke tilsvarende. Vi må ha mer informasjon om det som foregår i dypet av organisasjonen. Vi må vite hva som skaper fellesskap, hva som motiverer oss, hvordan vi deler kunnskap.
Dagens organisasjoner er både drifts- og utviklingsorganisasjoner. De trenger å vite hvordan den løpende driften går og de trenger å vite hvordan utviklingsarbeidet går. På dette området har vi fortsatt dårlige og utilstrekkelige styringsverktøy. BSC er et forsøk på å bedre styringsevne når utvikling også skal tillegges vekt i tillegg til de finansielle forholdene. BIQ er et annet forsøk. BSC kombinert med BIQ er det siste forsøket på bedre styringsverktøy i organisasjoner som både må drive kontinuerlig med drift og utvikling (de fleste i dag).
I Business IQ Server kombineres både drifts- og utviklingsperspektivene.
Driftsperspektivet tar utgangspunkt i hva du blir målt på. Finansielle indikatorer som vi finner i regnskapet og ikke-finansielle indikatorer som viser driften, som saksbehandlingstid, produktivitsmål etc.
Utviklingsperspektivet tar utgangspunkt i hva som driver deg. En visjon du er stolt av, et talent du får utvikle, en ide du får dele med andre.
Finansielle-og ikke-finansielle indikatorer du blir målt på, har vi "klynget" og sortert i henhold til Kaplan&Nortons fire perspektiver. Det som driver deg har vi "klynget" og sortert i henhold til Business IQ-konseptet. Ved å koble disse to konseptene sammen får vi både drift og utvikling inn i et bilde.
Jeg tror ikke at det først er fornuftig å kartlegge for deretter å utvikle. Vi har sett dette tydelig på kompetansekartleggingsområdet. Tilsvarende når det gjelder balansert målstyring. Vi må bygge kartlegging og utvikling inn i et system. Derfor er det en god idé å se nærmere på Business IQ Server.