I Syd-Frankrike er det en vanlig arbeidsdag på langfredag. Butikkene
er åpne, og dagen kan f.eks. brukes til å prøvekjøre to Alfa Romeoer
kun laget for å stimulere sansene dine. Og har du ikke fått nok av Alfa
på dagtid, kan du kjøpe med deg to flasker Alfa-vin til kveldsmåltidet.
Bil og vin - ingen god kombinasjon i Norge, heller ikke på en
langfredag. I Frankrike sier man fortsatt: "C'est normale". Vin er
fortsatt en del av standardsortimentet på en bensinstasjon.
Tilbake til Alfa Romeobilene. F.eks. den usannsynlig flotte Brera -
den siste skjønnheten fra Alfa Romeo (Bilde til venstre: Brera på vei
ut porten til en vinprodusent i Perpingnan, foto Uno Sandvik) eller
den nesten like flotte Alfa GT som har vært på markedet i noen tid
allerede (Bilde under til høyre: Alfa GT fotografert nær Le Lac utenfor
Perpingnan, foto Uno Sandvik).
Alfa
Romeo-forhandleren i Perpingnan hadde en av hvert slag utstilt foran
butikken sin. Begge i sort med rødt skinninteriør og 3.2 liters V6.
Pris - 43.000 Euro. I Norge ligger prisene på ca 800.000 for Brera
3.2-literen og ca kr 700.000 for Alfa GT 3.2 liter (den er 300 kg
lettere).
-Det må bli en Brera, tenker jeg når jeg ser bilene side om side.
Holder Breraen det den lover fra utsiden?
Forhandleren
kommer ut og lurer på når jeg trenger bilen. -Jeg har ikke bestemt meg
enda svarer jeg. -Du skjønner, det er 4 måneders leveringstid på Brera
og to måneder på GT-en, repliserer forhandleren.
Jeg får nøkkelen til Breraen, setter meg inn, trykker på
startknappen, betjener den elektiske setejusteringen, justerer høyden
på rattet og finjusterer speilene. En svak, knurrende V6-lyd høres fra
motoren når jeg slipper clutchen og gir gass.
Bilen er bred (1,83 cm) og tung (1.800 kg). Det merkes. Selv med 260
hk og firehjulsdrift går det ikke så fort som ventet rundt de første
svingene. 0-100 på 6.8 sekunder føles ikke lynraskt. Plutselig får jeg
følelsen av å kjøre Opel Signum med V6-er. Ingen dårlig bil Signum med
V6-er, men du venter deg noe helt annet når du setter deg bak rattet i
en Alfa.
Skuffelsen er stor når jeg etter som milene forsvinner bak meg (det
går ganske fort uten at du merker så mye til det) innser at den
skjønneste Alfa som kanskje noen gang er laget, ikke er noe annet enn
en Opel. Motoren som sitter i Alfa Brera er henten fra australske
Holden, et datterselskapm av GM.
Det
er sikkert en god motor som er billig å produsere. Men lydbildet og
motorkarakteristikken har lite med Alfa å gjøre (kanskje med unntak av
når Breraen går på tomgang).
At en liten sportsbil som knapt har plass til to personer, skal veie
1.800 kg er også ganske uforstålig. Uansett - kiloene bidrar ikke
positivt til kjøreopplevelsen. Jeg lurer faktisk på om jeg ikke heller
ville kjøpt en Opel Signum fremfor en Brera etterhvert som "sannheten"
om Breraen går opp for meg. Det som skulle bli denne langfredagens
høydepunkt, blir en gedigen nedtur.
Forhandleren, Jean-Louis Rosato, (Bilde: Rosato forsøker å fremkalle
den ekte Alfatonen, foto Uno Sandvik) så med en gang min manglende
entusiasme da jeg leverte bilen tilbake. Han sa seg enig i mine
kommentarer om bilen. Han prøvde å ruse motoren noen ganger i håpet om
å frembringe en ren Alfatone, men lykkes ikke helt. Det finnes bedre
Alfaer enn Breraen var vi etter hvert skjønt enige i begge to. Jeg fikk
nøklene til GT-en. Nedenfor kan du lese mer om hvordan det gikk.
Alfa GT slår Breraen på indre egenskaper
GT-en er kanskje ikke like flott å se på som Breraen. Den har en
enklere front- og bakdel. Bilen er mindre (7 cm smalere) og lettere
(300 kg) enn Breraen, og selv med 20 hk mindre enn Breraen, raskere
(noen tiendedeler). Den har også bedre plass innvendig. Det er en ekte
fire-seter.
Den største forskjellen i forhold til Brera er at GT-en kjører og
høres ut som en ekte Alfa. Den klassiske V6-ern til Alfa (Bilde:
verdens beste motor, 240 hk, foto Uno Sandvik) gir en fantastisk
kjøreopplevelse. Den siste GT-en med den orginale Alfa-motoren er nå
produsert. Trolig får vi Opelmotor i neste generasjons GT-er.
Dessverre.
Med den ekte Alfamotoren føles GT-en riktig, ekte, lynrask, følsom.
På de de svingete småveiene rundt Perpingnan blir jeg ett med bilen.
Veiene er plutselig ikke så svingete lengre (Bilde: GT-en parkert foran
sletter med vinranker så lang øyet ser, foto Uno Sandvik).
Der
Breraen runder en sving som hvilken som helst moderne bil, tar GT-en
svingen i superbilklassen med et "Schwung" og lydbilde som er helt
uimotståelig. Aksellerasjonen føles formidabel. Det er mulig at det
objektivt sett ikke går veldig mye fortere enn i Breraen, men det føles
slik.
Konklusjon
Etter
en dags prøvetur ble valget for meg enkelt. GT-en slår Breraen sønder
og sammen. Vurdert etter samme skala som HKI-en, får Brera 18 og GT-en
29. En skår på 18 for Breraen indikerer at vi har å gjøre med en
disharmonisk bil som skaper lite engasjement. GT-en med en skår på 29
er en bil som skaper aktivt engasjement - igjen og igjen. Det er to
usannsynlig flotte biler å se på. Likevel, en av bilene er mye mer Alfa
enn den andre. Det merkes på veien ved en direkte sammenligning.
Alfa Romeo - emojonenes bilmerke
Alfa Romeo er emosjonenes
bilmerke fremfor noen. Curore Sportive, eller det sportslige hjertet er
slagordet. I det tyske bilbladet Auto Motor und Sports
leserundersøkelse, skårer Alfa høyest på emosjonalitet. Når det gjelder
kvalitet er den litt under middels i undersøkelsen. Den moderne Alfa
har imidlertid høy kvalitet, selv om kvalitetsomdømme ligger en god
del tilbake i forhold til merker som Audi, BMW og Mercedes.
Det er krevende å lage biler som appellerer til følelsene. Alfa
Romeo har lykkes i mange år med biler utenom det vanlige. Med GMs
inntreden i Fiat-konsernet (og uttreden en tid etterpå) , fikk
kostnadshensyn på konsernbasisv sterke føringer på produktutviklingen.
Alfister som meg, frykter med den type tenkning som GM representerer,
at den delikate balansen mellom kvalitet og emosjoner skal bli
forrykket slik at Alfa ikke blir noe annet enn et hvilket som helst
bilmerke.
Alfa-følelsen helt på innsiden
Er
du på hytta i Norge, er muligheten til å prøvekjøre 3,2 liters Alfa-er
heller beskjeden. Men fortvil ikke. Italienske Alfaentusiaster, tilbyr
nå spesielt utvalgte viner for Alfister.
Rødvinen er fremstilt med cabernet sauvignon-druer av Barbera D'Asti-sorten.
Hvitvinen er laget av sauvignon blanc-druer.
Som vanlig er designen førsteklasses hos Alfa Romeo. Det gjelder også vinflaskene.
Men som vi har sett ovenfor er det de indre kvaliteter som gjelder.
Vinene til Alfa er varmblodige, fyrrige og med lang ettersmak.
Problemet er at de er vanedannende. Derfor bør de nytes i svært små
mengder og ganske sjelden. Prisen er ikke avskrekkende. 12,50 Euro pr
flaske.
Og blir du stoppet i promillekontroll med Alfaen din etter et lite
glass Alfavin, bør du umiddelbart innrømme at du har drukket et lite
glass. Du vil få et hyggelig smil tilbake fra en forstående politimann
og kommentaren: "C'est normale". Og du kan sette GT-en i første gear
igjen, og nyte "Curore Sportive".
Egil Sandvik