BILGLEDEBLOGGEN

Sleipe triks

Bilannonser skal - som andre annonser - være sannferdige og edruelige.

En undersøkelse av 50 nybilannonser viser at det er juks og sleipe triks i de fleste. Kun annonser for Mercedes Benz viser seg å være sannferdige.

"Bruktbilselger" er nærmest for et skjellsord å regne. "Nybilselger" fortjener neppe et bedre rykte.

Nedenfor er noen av triksene som benyttes listet opp:

• Frakt- og leveringsomkostninger: Ikke inkludert i prisen eller oppgitt i annonsen
• Lokkepris-trikset: Den annonserte bilen er knapt å få tak i
• Kjøpe denne i stedet, du-trikset: Bilen er tilgjengelig, men forhandleren anbefaler en annen modell
• Ekstrautstyr-trikset: Forhandleren prøver å overtale kunden til å kjøpe en modell med mye ekstrautstyr
• Unnlatelses-løgn-trikset: Forhandleren lister opp "ekstrautstyr" som i realiteten er standardutstyr
• Galt bilde-trikset: Bruker bilde av en dyrere variant i annonsen
• Skjul totalkostnaden-trikset: F.eks. oppgir ikke totale rentekostnader

Det blir ikke mye glede av å kjøpe biler fra slike selgere. Bilglede forutsetter at annonser er sannferdige og at bilene er i den stand som er oppgitt av selger.

"Hva er det med italienske biler.......

........som gjør at de ligger høyest på listen over biler nordmenn drømmer om, samtidig som de ligger i motsatt ende på lista over biler vi vurderer å kjøpe", spør redaktør Stein Pettersen i bladet "Bil" (Bilde nrk.no).

Han forklarer det med dårlig rykte.

Fiater og Alfaer rustet bort på 80-tallet. Når jeg forteller andre at jeg selger Alfaer, ser de fleste på meg med store øyne og sier: "Men ruster ikke de noe forferdelig?" "Nei, fra 1995 gjør de ikke det", svarer jeg.

GTV-ene og Spiderne som Bilgledebutikken satser på ruster praktisk talt ikke. Store deler av karrosseriet består enten av galvaniserte plater eller polyester. Kvaliteten på stålet er utmerket.

Motorene da? Er de dårligere enn i tilsvarende biler? Nei. de er faktisk blant de beste som leveres både m h t ytelse og levetid. En Twin Spark motor har en forventet levetid uten noen inngrep på 270.000 kilometer.

Hva med elektronikken? På dette området er Alfa verken bedre eller dårligere enn andre. Moderne elektronikk kan like gjerne slå krøll på seg i en Mercedes som i en Alfa. Konklusjon:  En Alfa er like driftssikker som en annen bil. Men ikke bedre.

Er det ikke noe grunnlag for det dårlige rykte til Alfa og andre italienske biler i Norge i det hele tatt?

Jo, det er det.  Norske importører, forhandlere og verksteder har jevt over hatt en svært uheldig hånd med å selge og vedlikeholde produktet "Alfa". Strategiene har skiftet fra det ene året til det andre. Verkstedkvaliteten har vært svært dårlig.

Importørene har hatt vanskeligheter med å selge "lidenskap" i et marked preget av "Toyotaisme" og "Fornuft". Verkstedene har jevnt over ikke forstått at en Alfist  har et annet forhold til sin bil enn en Toyotaeier.

Mens markedsandelen til Fiat-gruppen i Norge er under 1%, er den i Europa 8%. Toyota har til sammenligning en markedsandel i Norge på ca 15% og kun 5% i Europa.

Er det noe stort tap for norske bilister at de kjøper Toyotaer istedenfor Alfaer?

Redaktør Stein Pettersen i "Bil "er opptatt av at vi kan gå glipp av noen ukjente gleder.

"Som at noen ser på bilen din og smiler. Ikke fordi den har  så stort bagasjerom, men fordi den utstråler denne lidenskapen vi kaller bilglede".

Bilgledebutikkens idégrunnlag

Bilgledebutikken selger bilglede. Vår tilnærming til biler er primært humanistisk og emosjonell.  Vi selger ikke den beste bilen som er laget verken teknologisk eller rasjonelt.  Vi selger entusiastbiler med sjel og stort gledepotensial i Norge. Da har vi også tatt hensyn til spesielle forutsetninger i Norge som bruktpriser, importavgifter, valutakurser, restaureringskostnader osv.   

Bilene vi selger skal være i topp stand - og helst bedre enn da de var nye. Som regel innebærer det at bilene har vært gjennom en hel- eller delrestaurering. Dessuten har vi utbedret svakheter bilmodellen hadde da den var ny.  Du skal kunne kjøpe bilglede uten å være mekaniker eller bruke uforholdsmessig mye penger og tid på verksteder.

Selv om bilene vi har valgt ut har sjel og  stort gledepotensial, er det ikke sikkert at de passer for deg. Smak og glede er heldigvis personlig og individuell. Derfor ønsker vi at du gjennomfører vår bilgledetest, før du kjøper bilglede fra oss. Eksempel på en slik test ser du her.

Biler vi mener har sjel og stort gledepotensial for et relativt beskjedent budsjett på det norske markedet i dag er følgende:

Smart Brabus roadster/coupe

Produksjon stoppet: 2005

Produserte biler: 2.000

Bestand Norge: ca 100

For de som tenker miljø og fremtid.

................................................................................

 

Alfa GTV/Spider

Produksjon stoppet: 2005

Produserte biler: 84.000

Bestand Norge: ca 250

For de som elsker sportslige biler av hele sitt hjerte.

................................................................................

Matra Muerena

Produksjon stoppet: 1984

Produserte biler: 10.500

Bestand Norge: ca 16

 

For de som vil være unike og ettertraktet

................................................................................

Citroen 2cv

Produksjon stoppet: 1990

Produserte biler: 5.000.000

Bestand Norge: ca 500

For 68-ere

................................................................................

DeTomaso Pantera

Produksjon stoppet: 1995

Produserte biler: 7.200

Bestand Norge: ca 40

For de som synes at det enkle alltid er best.

................................................................................

Dagens biler blir stadig bedre, sikrere og miljøvennlige. Bilannonsene fylles med euforiske  beskrivelser av  opplevelser og gode følelser som venter oss dersom vi anskaffer nettopp den bilen. Realitetene er ofte annerledes. De fremstår ofte som grå, sjel- og gledesløse.

Livet er for kort til å kjøre kjedelig biler, mener vi. Bilgledebutikken ønsker å fylle et hull i det norske markedet der vi tilbyr spesielt utvalgte restaurerte Youngtimers til personer som ønsker å gjennoppdage bilglede, men selv ikke har tid eller kompetanse til å "skru og mekke". "Du er aldri for gammel til ungdommelig bilglede" er slagordet vårt.

Tre av våre utvalgte egner seg generelt sett for daglig bruk. Det er Brabusen, GTV-en og Murenaen. Dette er rimelig sikre biler, de ruster ikke (de krever dog litt omtanke) og det er rimelig lett å få tak i deler dersom noe skulle gå i stykker. Brabusen er i tillegg meget miljøvennlig og en svært sikker bil til tross for beskjeden størrelse.

2cv-en og Panteraen er ikke egnet til daglig bruk i Norge med mindre du gir bilen en nitidig oppfølging og kjører meget bevisst. Rust er et hovedproblem for begge (Men mye kan gjøres for å redusere problemet). De er heller ikke å betrakte som sikre biler med dagens standard. Derfor bør du tenke deg godt om hvor du kjører med dem og hvor ofte du er på veien med bilene. For de fleste egner 2cv-en og Panteraen seg som helge- og sommerbiler eller som bil til spesielle anledninger. Både 2cv-en og Panteraen er sosiale biler. Når du parkerer bilen er det er alltid noen som kommer bort til deg for å slå av en prat. Og som ønsker å fortelle deg om sine minner og drømmer om bilen du nettopp har steget ut av.

Bestanden av Alfa GTV og Spider 916 pr mars 2008

Alfa GTV og Spider 916 ble produsert i perioden 1995 - 2005 i et antall av ca 81.799 enheter,  67.500 hos Alfa Romeo i Milano og 14.299 hos Pininfarina i perioden 2001- 2005.

Bilene ble oppgradert i 1998, bl.a. med nytt interiør og i 2003 med ny front og oppgradert V6 fra 216 HK til 240 HK (GTA-motoren).

I henhold til Opplysningsrådet for veitrafikk befinner 249 av disse bilene seg i Norge pr mars 2008, fordelt på 130 GTV-er og 119 Spidere.

Ca 200 av bilene har 2.0 TS- motor. Ca 30 biler har 2.0 Turbo Benzina. For Bilgledebutikken var det greit å få bekrefet at butikken er alene om å ha en GTV 3,2 V6-24 med topphastighet 255 km/time, m a o den raskeste serieproduserte Alfa til alle tider (8c Competizione regnes ikke med da den hverken er serieprodusert eller har Alfa-motor).

En gjennomsnittlig produksjon på 8.000 biler pr år er svært beskjedent. Faceliftmodellen 03 - 05 ble totalt produsert i 5323 enheter, m a o i 2.266 enheter pr år.

Det er få som er blitt infisert av Alfaviruset i Norge. Den offisielle importøren tok hjem 3 biler  rundt 2001. Kun en ble solgt. De resterende 2 ble reeksportert til Holland.

Småjusteringer Alfa GTV 3,2 V6 24 og 2.0 TS

3,2 literen har stått mørkt og tørt i Bilgledebutikkens underjordiske garasjeanlegg i to måneder.

Den starter ikke. Batteriet er flatt. Trolig er det effektforsterkeren bak som har dradd litt strøm hver dag.  Jeg burde ha koblet den fra da jeg dro på ferie.

Novitec-en ved siden av startet med en gang.

Jeg lader batteriet. Bilen starter fortsatt ikke.

Når jeg har problemer med Alfaene ringer jeg som regel Tom Skorpen hos Carrozzeria Alfa. Han har løsningen. Alltid!

-Har du en nøkkel til spør han? -Ja. svarer jeg.

-Bruk den etter at +-polen har vært frakoblet noen minutter, sier Tom.

Som ved et under starter bilen. Det er for mye elektronikk på nyere biler etter min smak. Takke meg til 2cv-ene som kan stå et halvt år i garasje og starte på første slaget uten lading av batteriet. Det er ikke mye strømlekasje i slike biler.

Jeg nyter den utrolige lyden fra V6-eren mens jeg langsomt ruller ut av garasjen.

Vel ute på veien merker jeg at understellet ikke er optimalt tiltross for at jeg har skiftet til nye Bilstein sportsdempere og nye Goodyear like før sommeren.

Som vanlig hopper det litt når bilen har stått stille lenge. Hoppingen gir seg fort.

Likevel - jeg er ikke helt konfortabel med bilen på de nye sommerdekkene og de nye støtdemperene. Den sporer for mye. På vinterdekk merket jeg ingen ting.Tvert i mot. Den gikk snorrett på motorveien i 250 km/time.

Tom hos Carrozzeria Alfa har tidligere vært inne på at han synes bilen er senket og breddet for mye. -Det går ut over kjøreegenskapene, sier han.

Jeg har nettopp fått inn en del 15 mm aluspacere til Alfa GTV fra Alfistishop og bestemmer meg for å sjekke om de endrer kjøreegenskapene til 3,2-literen.

Jeg drar bort til E-18 Motorsenter. De måler breddingen bak til 60 mm og foran til 20 mm.

Vi endrer det til 30 mm foran og bak med de nye aluspacerne.

Bilen er ikke til å kjenne igjen. Nok en gang erfarer jeg at små justeringer kan ha ganske stor virkning på opplevde kjøreegenskaper. Bilen ser kanskje ikke like "rå" ut bakfra, men i realiteten føles den "råere" med mindre bredding.

I tillegg ble lufttrykket foran justert opp til 2,7 Psi og bak til 2,55 Psi (nøyaktig skal det være i henhold til instruksjonsboken).

Jeg lurer på om de som har skrevet instruksjonsboken har hatt det litt gøy. Siden topphastigheten er 255 har de kanskje falt for fristelsen å skrive 2,55 i steden for 2,5 på dekktrykket?

Dagen etter slår det meg at breddingen som ikke passet spesielt godt til den senkede 3,2-literen kanskje vil kunne passe  til den grønne 2,0-literen. Den er ikke senket og virker vel smal bak.

Jeg drar nok en gang bort til E18 Motorsenter og spør hva de synes?

Jo, de tror det er en god idé og kunne godt tenke seg å gjøre jobben gratis. Av pur bil- og arbeidslede.  Selv om det tok to mann en times arbeid å gjøre alle tilpasninger.  De syntes rett og slett det var gøy å gjøre en Alfa litt bedre. Resultatet ble da også meget bra.

Det som ikke passet på 3,2 literen viser seg å være perfekt for 2,0 literen. Både optisk og kjøremessig.

På bildene ser du to-literen parkert foran et kjøpesenter med +60 mm bak og ved siden av Novitec turboen foran en av Bilgledebutikkens garasjer med pluss 20 mm foran.

Novitecen har forøvrig +30 mm foran og bak. Generelt opplever jeg det som den beste løsningen for GTV-er og Spidere som ikke er senket/eventuelt kun har en moderat senkning på et par centimeter.

Ekte kjærlighet ruster ikke

Den verdenskjente fotografen Matteo Ferrari har tatt  bilder av bileiere som over ti-år har vært trofaste mot bilene sin. 

Han kaller biledserien sin "Automotive Monogamy"

Alfa Romeo er godt representert i biledserien hans. Sikkert ikke uten grunn. Få biler har mer sjel.

Selv har jeg store problemer med å kvitte meg med en Alfa. Når jeg har gjort det, har jeg angret i årevis.

I motsetning til meg har bileierne på biledene vært monogame.   Det er den samme bilen som har oppfylt deres drømmer i en hel generasjon. De har vent seg til bilen sin som man venner seg til en ektefelle gjennom et langt liv. Små særegenheter styrker forholdet. Det er særegenhetene som gir et varig forhold mer enn et kort og flyktig forhold. Derfor er det kanskje ikke spesielt rart at Alfa Romeo er så gått representert i billedserien. 

 

Den første Murena på plass i Bilgledebutikken

Den første Murenaen er på plass i Bilgledebutikken.  Murenaen har visse likhetstrekk med Ferrari 308 Dino (bortsett fra motoren da).

Det vil nok ta minst et halvt år før den er klar for salg.

Bilen ble Eu-godkjent så sent som i september 2007. Alle vitale komponenter virker. 

Vi starter restaueringen med en komplett gjennomgang av det elektriske anlegget hos Elektroservice i Tønsberg.

Samtidig justeres ventiler, stifter og forgasser. Tennplugger og kabler skiftes. Vi skifter olje på motor og gearkasse og renser kjølesystemet.

Deretter leveres bilen til hellakkering hos Lakk og Sveis i Sem.

På bilder ser bilen "strøken" ut. Det er nok likevel noen sprekker i lakken, ikke uvanlig for en bil i glassfiber. Vi ønsker dessuten å bedre finishen på en rekke karroseridetaljer. Vi  vurderer å sette inn en større og mer moderne takluke fra Hollandia.

Svendsen eksos på Rud/Hauger skifter og tilpasser eksosanlegget  av typen Devil innkjøpt fra Simon Automobiltechnik.

Selv monterer vi inn nytt dashboard, heldekkende gulvteppe i brunt, og  nye skinnseter i rødt levert av Simon Automobil-tecknikk. Dessuten   setter vi på slissede bremseskiver og Spax justerbare støtdempere.

Deretter kommer vi til å kjøre bilen en stund. Planen er å sette inn en Alfa V6. Motoren fra Talbot på 2,2 liter som sitter i bilen nå,  gir forbausende god ytelse i norske hastigheter.  Vi  vil prøve den ut før vi endelig bestemmer oss. Kanskje går vi heller for noen av de mange trimmingssettene som er på markedet for Murenas 2.2 liter.

Vi ser for oss en bil hellakert i Ferrarirødt, med skinninteriør i rødt og brunt. Vi gleder oss til Murenaprosjektet. Det er en utrolig morsom bil å kjøre. Den følger godt dagens standard for kjøreegenskaper samtidig som den med sine 1050 kilo er lett. En tilsvarende bil med all innebygd sikkerhet som vi forventer i dag, ville fort veidd 1300 kg og mer.

Fotografens favoritt

Vår fotograf er spesielt begeistret for Bilglede- butikkens GTV Autodelta cup.

 Den har et meget innbydende interiør i beige momoskinn, mye krom og mahogny som står godt til det elegante eksteriøret og ikke minst til OZs jubileumsfelg.

 Disse felgene kler etter fotografens mening bilen meget godt.

Fotografen mener at OZ-felgene følger godt opp den runde formen på GTV-en både i karrosseriet og i interiøret. Merk hvor godt de tre runde krommede instrumentene i midtkonsolet passer til felgdesignet.

Vår fotograf har kommet til at GTV-en overhodet ikke passer til felger med kant. Biler med runde former skal ha felger med runde former.

På bilder ser man forøvrig også at eksosanlegget følger opp stilelementene fra dashbordet og felgene. Bilen har påmontert 20mm distansekiver på alle fire hjul. Dekkmønsteret ligger tett til hjulbuen med disse skivene. Bredding av bilen er således innenfor regelverket.

GTV Autodelta cup har 170 hk. Bilen er ualminnelig godt skrudd sammen og gir et godt kvalitetsinntrykk.

Engler finns!

Det er 2 om natten mellom Frankfurt og Kassel. Vi burde stoppet for kvelden for lenge siden. Vi har vært underveis fra Syd-Frankrike siden kl 12 dagen før og kjørt 120 mil bare avbrutt av små korte pauser for bensin og mat. De siste kilometerene har speedometeret vist ca 180 på Spideren (Speedometeret er helt nøyaktig).  Spideren går forbausende godt for å være en to-liter med 155HK. Støynivået er relativt lavt.  Jeg er trøtt og har flere ganger forsøkt å finne et overnattingssted. Alt er fullt.

Sønnen min sitter halvsovende ved siden av meg. Jeg gearer ned i 4. gear og gleder meg over det gode frasparket selv i 180 km/time.

-Bilglede på overtid, tenker jeg. Spideren gir bedre fraspark på 4. gear sammenlignet med GTV-en. Det har med utvekslingen å gjøre. GTV-ene går bedre i 5. gear.

I en fart av 180 km/t kjører vi 3 kilometer i minuttet, og en kilometer på 20 sekunder. Mens jeg tenker på hvor fort det går, vet jeg enda ikke at det et par kilometer foran meg nettopp har skjedd en ulykke. Jeg ser ikke baklysene på noen biler foran meg. Jeg ser ikke antydning til at det rundt den slakke venstrekuven har oppstått en alvorlig situasjon.

Jeg sier til sønnen min at vi må belage oss på å sove i bilen. Vi finner ikke noe hotellrom nå. Det er 1. august og mange er på vei til eller fra ferie.

Plutselig kommer en bil i stor fart forbi. Jeg har ikke lagt merke til den i speilet.

-Du må ta deg sammen, sier jeg til meg selv. Du er for trøtt til å kjøre på motorveien nå.

Den andre bilen svinger inn rett foran meg, bremser kraftig opp samtidig med at varsellysene settes på. 

Jeg tråkker instinktivt det jeg kan på bremsene, men ser at jeg ikke har noen sjanse til å stoppe dersom bilen foran meg fortsetter å bremse. Den kommer mot meg i rasende fart, og jeg forbereder meg på at det kan smelle. Avstanden til bilen foran er mindre enn 15 meter når jeg forsøker meg på  en unnamanøver.  Til min forskrekkelse ser jeg en bil på tvers i lyskjeglen fra Spideren. Jeg har ikke en sjanse til å komme unna en smell. I samme øyeblikk  aksellererer den andre bilen kraftig. Jeg avbryter unnanmanøveren, slipper bremsene og følger  etter de blinkende lysene.

Som i langsom film ser jeg biler hulter til bulter i spor 1 og 3 på motorveien. I midten er det fri passasje. Noen passasjerer er i ferd med å stige ut av bilene sine. De virker omtåket og fortumlet. Ulykken har nettopp skjedd. Det er ikke kommet opp noen varseltrekanter.  I veibanen i midten ser jeg noe som ligner plankebiter og plastikkdeler. Den andre bilen kjører slalom mellom bitene som ligger strødd utover. Jeg følger etter så godt jeg kan. Jeg ser en mann i blå-hvit genser på vei bort fra bilen sin. Det er så vidt jeg ikke kjører på han.  Det virket som en evighet, men sannsynligvis varte det hele bare et par sekunder. Farten var kanskje rundt 140 km/time, men jeg så naturlig nok ikke på speedometeret i situasjonen.

Som ved et under treffer ingen av oss verken mennesker, biler eller bitene. 

Hadde jeg drømt? Nei. Sønnen min hadde sett det samme. Vi var sikre på at det kom til å gå galt. Som et under hadde den andre bilen navigert oss gjennom ulykkesstedet. En snarrådig og uhyre komptent sjårfør hadde reddet oss. Vedkommende hadde sannsynligvis sett det vi ikke så da han/hun kastet bilen inn rett foran oss. Det var nesten som vi begynte å tro på engler der og da.  Plutselig var den vekk.

Vi sover i bilen om natten. Dagen etter står jeg og sjekker oljen på bilen. Det gjør jeg hver gang jeg kjører lengre strekninger på motorveien. Jeg glemmer ikke den gangen jeg unnlot å gjøre det for 40 år siden. Jeg var på vei fra Salzburg til Køln med min første Spider. Resultatet var totalhavari fordi jeg ikke hadde etterfylt nok olje.

Med oljepinnen i hånden  tenker jeg  på noen av nestenulykkene jeg hadde opplevde de siste 50 år bak rattet. På tyske motorveier har jeg kjørt i over 40 år.

Jeg er vant til å kjøre godt over 200 på tyske motorveier. På 40 år var dette faktisk min første nestenulykke i stor fart. Jeg har jo hatt en del nestenulykker gjennom 50 år, men de fleste er i tettbygde strøk, på glatt føre om vinteren og på smale veier.

Jeg hadde englevakt denne gangen. Nest gang jeg kjører på motorvei i høy hastighet, skal jeg være uthvilt og toppkonsentrert. Det har jeg hatt som prinsipp i alle år. Denne gangen lot jeg meg friste til å kjøre litt lengre enn jeg burde om natten. Jeg kan ikke regne med å ha englevakt hver gang det skjer noe på en motorvei.