GTV-en er produsert i varme strøk og trives åpenbart godt når temperaturen passerer 30 grader. Vi har nettopp bak oss 2500 kilometer på brennhete motorveier i Syd-Europa med vår GTV 2.0 TS (Bilder: Uno Sandvik).
Bilen har justert kam som sammen med en chip fra Autodelta gir 170 hk. Den er senket 2 cm foran og bak. Den føles rask og lettbent på tyske og franske motorveier og aksellererer uanstrengt opp til 200 km/time. Turtelleren viser 8000 o/m før vi behøver å gear opp. Lyden er fantastisk der oppe. Toppfarten ligger på 230 km/t.
Vi benyttet oss av TomTom 910 som navigasjonsløsning. Vi har innebygd navigasjon i en Volvo S60 som vi flere ganger har kjørt tur/retur Syd-Frankrike med. Navigasjonsløsningen i Volvoen er ikke dårlig. Den kommer imidlertid ikke i nærheten av TomTom når det gjelder enkelthet i bruk. TomTom må være noe i nærheten av den perfekte navigasjonsløsning. Dessuten passet disignet rimellig bra i Alfaen.
GTV-en er en fryd å kjøre i hastigheter på rundt 200 km/time. Den lave frontruten som mange mener gjør det vanskelig å se trafikklysene i byen (hvem har sagt at GTV-en er laget for bykjøring?) kommer fullt til sin rett i den brennende heten som oppstår på en sydlig motorvei når gradstokken er godt over 30 grader. Da sitter vi mørkt og kjølig å koser oss i GTV-en, og betrakter Suv-er med overdimensjonerte klimaanlegg, men der passasjerene åpenbart likevel har det svært varmt med solen rett i ansiktet. Det er også et soltak på GTV-en med et perforert undertak som slipper inn litt luft som raskt blander seg med luften fra klimaanlegget. Du får opprisket luft der du trenger det mest, nemlig rundt hodet.
Etter 2000 km nær Macon i Syd-Frankrike hoppet reima til klimaanlegg, generator, servo etc av. Pussig nok på samme sted som det samme skjedde med en Mercedes 300E 14 år tidlligere. Dette skjedde på en lørdag ettermiddag. Vi kontaktet NAF og fikk all den assistanse vi trengte. Vi ble innstallert i hotell med gourmetrestaurant i helgen. Feilen ble reparert påfølgende mandag av det lokale Alfa-verksted som hadde delen på lager. Det var en slitedel som burde vært skiftet på siste service (et løpehjul der plastikken hadde smuldret opp). Delen kostet kr 280 og reparasjonen kom tilsammen på kr 500.
På bildet ser vi Alfaen parkert i skyggen under et lite tre like etter ankomst til Collioure der vi holder til. Treet er ikke stort, men stor er ikke Alfaen heller. Det er akkurat stort nok til at vi om morgen kan sette oss inn i en relativt kjølig bil.
Alfaen har forøvrig et firepotteanlegg fra Hoermann Tuning i Tyskland. Anlegget produseres ikke lenger, men fungerer utrolig bra ved motorveikjøring. Lav sonor vellyd strømmer ut av pottene. Skulle tro det var en sekser som satt i bilen.
Verksmesteren på det lokale Alfaverkstedet i Macon var imponert over eksosanlegget (og bilens stand forøvrig) og tok seg en ekstra tur rundt kvartalet for bare å høre på lyden. "Propre", "juste", "correct", "un vrai son d'Alfa" var noen av kommentarene han kom med.
Comments