BILGLEDEBLOGGEN

Alfa Romeo GTV 916 - billig eksote

Alfa Romeo GTV 916 ble lansert i 1995. GTV betyr "Gran Turismo Veloce". Bilen var det første forsøk for Alfa Romeo å komme på fote igjen etter år med betydelige kvalitetsproblemer.

Pininfarina- designet er en fryd for øyet. Mange som ser et velholdt eksemplar i dag,  tror det er en ny bil. I påvente av lansering av GTV-ens etterfølger Brera, anbefaler eksperter i en rekke biltidsskrifter entusiaster å sikre seg et eksemplar. Bilene er for tiden superbillige.

GTV-en (og søstermodellen Spider) ruster omtrent ikke, og karrosseriet er lett å holde vedlike.  Panseret er laget av "plastikk" og var i 1995 den største enkeltdel i det aktuelle komposittmaterialet på noen serieprodusert bil. Motorene låter som de skal. 3-literen ble i flere år kåret til verdens beste motor. Den mest vanlige utgaven i Norge er Twin-Spark to-liter. I den siste GTV 916 satt det en 3,2 liter. Denne motoren fikk GTV-en opp i 250 km/time og gjorde GTV-en til den raskeste serieproduserte Alfa.

GTV-en har enkelte ting felles med Brabus Roadster. En fantastisk motorlyd og fire små (og tilsynelatende) runde lyskastere (bak panseret er de rektangulære). Smartere lyskastere finnes neppe. De blir ikke skitne. Man trenger hverken spylerveske eller lyktepussere for å holde de rene. Et spesielt pluss under norske forhold. GTV-en er forøvrig en utrolig god vinterbil (Det er vist også Brabusen i henhold til noen tester). Du sitter med inntrykk av å kjøre med fire-hjulsdrift. I utgangspunktet har bilen litt for lav bakkeklaring for en norsk vinter. Det kan fikses på ved å kjøpe litt for store dekk (innenfor lovens ramme på +10%).

Vår GTV har en god del ekstrautstyr fra Zender, Novitec, Momo, Supersprint, OZ Racing m.fl.. Innvendig er det beige Momoskinn,  midtkonsoll  i ekte mahogny og krom rundt instrumenter. Utvendig er det montert Cup luftehull på skjermene.

Bilen er trimmet til ca 170 HK og en fryd å kjøre der en slik bil trives best: På svingete og relativt brede landeveier, med godt asfaltdekke (og uten hastighetsbegrensing). Den lave frontruten gir forøvrig inntrykk av å kjøre i "tunnel" - noe som øker fartsfølelsen ytterligere.

Du får en  GTV 2.0 1977 - 1999 for ca kr 150 - 200.000 avhengig av stand og kjørelengde. GTV 3.0 koster 100.000 mer dersom du overhodet får tak i noen av de 5 bilene som er importert til Norge.

Sagt og skrevet om Alfa GTV:
"Den er en sportsbil som kan konkurrere med de riktig stor på design og kjøreglede - og de er forbasket velbygde" "Liker du en svingete landevei er nye Alfa GTV et fullgodt alternativ til både Porsche og Ferrari" Automobil nr.5 1995

"Framhjulsdriften merkes ikke, GTV kan styres rundt svingene med gasspedalen" Auto Motor & Sport nr. 9 1995

"En halv time i GTV og du vil aldri ønske å kjøre i en rett linje igjen. Bilen ser ut til å være fast bestemt på å holde seg nøytral. Å kjøre den hardere bringer ikke fram understyring og å gå av gassen frembringer heller ikke det motsatte.... du får en følelse av at det er ingen grense for hva denne bilen kan gjøre..." CAR juli 1995

"Den er med sikkerhet en av de store designer i denne tidsperiode eller hvilken som helst annen" CAR mai 1997

"Alfa Romeo GTV 3.0 V6 24V - Den perfekte sportskupéen?" Automobil nr.2 1997

"Ny Alfa GTV V6: Ferrari kunne ikke gjordt det bedre....jeg trodde den ekstra vekten av V6 motoren skulle ødelegge den. Helt feil. Den er enda bedre, enda mer morsom enn spesifikasjonene skulle antyde" CAR januar 1997

"Nok en gang har italienske designere overgått seg selv når det gjelder å utforme en suverent lekker bilmodell" Drive nr.1 1998.

Volvo - et smart bilvalg i Norge?

Audi, BMW, Mercedes eller Volvo. På mange måter ett fett. Alle fire produsenter har gode modeller der det ofte kan være hips om happ hvilket merke som til syvende og sist velges. Finnes det likvel noe som virkelig skiller disse bilene fra hverandre og som kan være et argument for å velge
et merke fremfor et annet?

Det er vanskelig å finne et avgjørende argument. Men er det viktig for deg å sitte godt, er Volvo det riktige valget. Volvo har verdens beste seter. Hverken mer eller mindre. Du merker nok ikke noen forskjell etter et par mil. Men kjører du 20-30 mil daglig er forskjellene tydelig.

Forøvrig er Volvo en bil som er prisgunstig å "optimalisere" som det nå heter. Kort sagt betyr det at det er lett å øke effekten på turbomotorene med 30-60 hk ved å omprogrammere styringsenheten, sette på et effektanlegg (f.eks. fra Heico Sportiv) og et KN-filter.

Anskaffer du en såkalt PPC-boks for under kr 10.000 kan du foreta omprogrammeringen når du trenger det, f.eks. ved kjøring på Autobahn i Tyskland. En S60 2.0T får med PPC en toppfart på ca 240 km/time. Du unngår da avgiftsfusk - men har likevel hestekrefter nok med deg på "boks".  Husk imidlertid å si fra til forsikringsselskapet ditt.

Volvoen på bildet har grill fra Evolve Cars i USA.  Evolve Cars står til Volvo som AMG til Mercedes. Den har også dobbelt effektanlegg fra Heico Sportive i Tyskland.  Med litt godvilje er det mulig å se både litt Maserati og litt Bentley i karroserilinjene til Volvo S60 når det blir "pyntet" litt på.

Brabus i det grønne

Dessverre havnet vår Brabus roadster utenfor veien forleden dag. I det grønne, så og si. Bilen fikk en del utvendige skader (masse riper, ødelagt radiator under og to knuste ruter),  og det tar trolig en måneds tid før den er reparert. I den sammenheng kan det være greitt å slå fast at Brabus roadster er den mest miljøvennlige sportsbilen på det norske marked. CO2-utslippet ligger på 126 og gjennomsnittsforbruket for bensin ligger på 0,53 liter pr mil. Bilen veier lite (852 kg), er sikker å kjøre (tiltross for uhellet) og miljøvennlig også når den en gang i fremtiden skal "begraves". Det norske avgiftssystemet er svært fordelaktig for Brabus roadster. Ingen biler på det norske marked har lavere avgifter. I Sverige og Tyskland koster en Brabus roadster med fullt utstyr ca 30.000 Euro, m a o det samme som f.eks. en velutstyrt Volvo S60. I Norge ligger prisen for Brabusen på ca kr 300.000 og for Volvoen på ca kr 600.000. Det er åpenbart smart å kjøre Smart - i alle fall i Norge. Mercedes vil stoppe produksjonen av Brabus roadster ved utgangen av 2005. Den er relativt sett for dyr å produsere. Totalt er det i løpet av 3 år produsert 3.600 Brabus roadster for verdensmarkedet (12% av totalproduksjonen av roadster som ligger på ca 34.600 pr august 2005). Et 10-talls biler har funnet veien til Norge, hvorav kun 1 gjennom Autostern som offisiell importør av Mercedes Smart til Norge.

Forøvrig er det viktig å skille mellom Brabus roadster og de øvrige roadsterutgavene som blir produsert av Smart. Priser på nybil i Tyskland i forhold til de tre ulike modellene som produseres er følgende:

• Billig (62 HK) -  €14.990
• Norma (82 HK) - l €18.610
• Brabus (101HK) -  €26.270

Prisforskjell mellom normalversjon (82HK) og Brabusversjon er mer enn kr 75.000,-. I Norge får du brukte Brabuser (i den grad de er å oppdrive for ca kr 220.000. En type "Billig" Smart Roadster brukt får du for ca kr 150.000.

Carina II - verdens beste bil?

Mange regner Toyota Carina II som verdens beste bil. Ikke p g a kjøreegenskapene, men p g a kvalitet. Den topper alle statistikker over biler med færrest feil. For tiden er en Carina II 1989 modell avertert til salgs av Hovland Auto på Leira. Bilen er 16 år gammel, og den har gått 254.000 km. Likevel gir forhandleren 2 års garanti!!

Carina II går og går uten noen problemer. Motoren går gjerne 400.000 km og mer uten problemer.  Rust kan bli et problem dersom vedlikeholdet er dårlig. Rasjonelt sett er det ingen grunn til å kvitte seg med den, men mange gjør det likevel. Kanskje fordi blodet ikke nettopp "bruser" når du kjører rundt i en Carina II?  Bilen er rett og slett kjedelig. Kan den gjøres litt mer spennende?

Utseeende er det lite å gjøre noe med. Den tåler styling i form av spoilere og sideskjørt svært dårlig.

Bilen ser direkte tåpelig ut dersom den er senket. 

Når det gjelder farge ser hvitt ut til å passe bilen best. Generelt er linjene slik at bilen bør holdes så nøytral og "ren" som overhodet mulig. Dette er ikke bilen for "krimskrams". Selv  emblemene på bakluken virker forstyrrende på designet. Det beste er å fjerne de.

Innvendig ser blåfargen ut til å passe best til stoff- og plastikkinteriøret. Brunt og grått ser betydelig simplere ut.

Det smarteste man kan gjøre er faktisk å "heve" bilen ved å sette på 15#-er lettmettallfelger med dekk i dimensjonen 195/55-15. Felgene og dekkene  gir bilen et mer solid utseende. Bytter du i tillegg ut de orginale støtdemperne med gassdempere, kjører du en helt annen bil for et utlegg på ca kr 10-12.000 kroner. Denne minimumspakken for oppgradering kan avrundes med et par 1000-metere som gir det fjernlyset bilen fortjener. Mer skal ikke til for å få litt kjøreglede bak rattet i Carinanen på en vanlig norsk riksvei. Bilen blir en milsluker, komfortabel og rask.

Brabus roadster=1/2 Porsche 911

Noen biler blir kjedelige når nyhetens interesse har lagt seg. Det kommer neppe til å skje med Smart Brabus roadster.

"Brabusen" som mange kaller disse bilene, kan sammenliknes med Lotus Elise, MR2, Opel Speedster, Caterham 7  og Porsche 911 under bestemte forutsetninger.

Selv om den bare har 101 HK, kan HK pr kilo sammenliknes med f.eks. en BMW 320 (som har 170 HK).

I norske hastigheter føles bilen å være i samme klasse som biler med en aksellerasjon fra 0-100 på godt under 8 sekunder. Den virker f.eks. raskere enn en MR2 som har 140 HK og går fra 0-100 på 7,9 sekunder. I et smalt hastighetsområde mellom 80 og 100/110 km/time nærmest eksploderer turboen og du sitter plutselig et lite øyeblikk i en sportsbil som du tror går  fra 0-100 på under 6 sekunden.

"Brabusen" kommer i to versjoner. Coupeutgaven i svart ser kanskje noe mer eksotisk ut enn roadsterutgaven i sølv?

Brabusen baserer seg på den normale Smart Roadster som produseres i Frankrike. Brabusfabrikken i Bottrop i Tyskland har imidlertid skrudd sammen bilene på nytt og du har følelsen av å kjøre en luksusbil. Ingen knirking. Du kjører det vi kan kalle en "tight" sammenskrudd bil.
   
Innvendig føles bilene ganske romslige. Faktisk er det bedre plass i Brabusen enn i mange større sportsbiler som f.eks MR2, MX5, MGF.

Brabusen har et sterkt oppgradert interiør i forhold til vanlige Smart roadstere. Det er skinn på dashbord, dører og seter. I tillegg kommer en rekke aluminimumsdetaljer. Med rødt lys på de fire runde instrumentene har du inntrykket av å kjøre en meget ekslusiv bil, spesielt når det er mørkt.

Det er imidlertid motor og gearsystem som sammen med handling og lav vekt gir den helt store opplevelsen.

Lyden på den tresylindrede motoren bak setene minner om lyden på  en Porsche 911 - i alle fall så lenge du holder deg under 110 km/t.

F1-geraring er helt suveren når du har lært deg å beherske systemet og bilen. Det kan ta uker før du har kjørt deg inn på bilen,  og den er nok mer krevende å kjøre enn de fleste moderne sportsbiler.

Brabusen er også utstyrt med automatgear og triptronic. Automatgearet er greit i byen. Triptronicen kan hjelpe deg  å korrigere gear raskt når du "bommer" på gearet med FI-pedalene i en sving. Uten å beherske gearsystemet har du en sterkt redusert glede av Brabusen.

Som nevnt låter og aksellererer Brabusen som en Porsche - opptil ca 110 km/time. Under norske forhold, der det ikke er spesielt fornuftig å kjøre stort fortere enn 110 km/t har du m a o nesten en Porsche i tillegg. Men kjører du fortere enn 110 km/time,  er du nok bedre tjent med en ekte 911. Forøvrig - Porschefølelsen  koster det deg ikke mer enn 0,5 liter pr mil i en Brabus.

Brabus har forsterket den ordinære Smart Mercedesmotoren på flere områder, herunder turboen og kjølingen.

Styringsenheten er selvfølgelig også endret for å få til økningen på  19 HK i forhold til standardutgaven.